Endring i miljøvederlag for emballasje

Fra 1. januar 2026 øker miljøvederlaget på emballasje som følge av skjerpede krav i avfallsforskriften. Endringene er en del av et større arbeid for å øke materialgjenvinningen i Norge og EU – og vil påvirke kostnadsbildet for mange virksomheter.

Hvorfor skjer dette?

Avfallsforskriften inneholder allerede ulike bestemmelser som har som mål å øke gjenvinningsgraden. Disse skjerpes ytterligere fra 1. januar 2026.

EU og Norge har satt ambisiøse gjenvinningsmål for de neste årene. Et av tiltakene for å nå disse målene er å gjøre produsenten ansvarlig for miljøbelastningen. Det betyr at kostnadene skal bæres av dem som gjør et produkt tilgjengelig på markedet, og dermed også skaper avfallet.

Kort sagt skal nå produsenten dekke kostnader til innsamling, transport og behandling av avfallet fra emballasje som de setter på markedet. Dette er kostnader som tidligere ble dekket av det kommunale renovasjonsgebyret.

Wittusen & Jensen er medlem i Grønt Punkt Norge, som er et godkjent produsentansvarsselskap for emballasje. Dette medlemskapet er lovpålagt og sikrer at vi følger alle regler i avfallsforskriften. Gjennom Grønt Punkt sørger vi for at all emballasje vi setter på markedet, håndteres på en miljømessig forsvarlig måte – og at kostnadene til innsamling, sortering og gjenvinning dekkes i tråd med prinsippet om utvidet produsentansvar. Dette er bakgrunnen for at endringer i miljøvederlaget får direkte betydning også for kundene våre.

Hvilke emballasjetyper blir dyrere?

For våre kunder, og alle andre virksomheter som kjøper emballasje, betyr endringen i avfallsforskriften at en rekke emballasjeprodukter vil få et økt miljøvederlag sammenlignet med dagens satser. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at satsene er like for alle i bransjen, slik at de ikke vil ha noen konkurransevridende effekt.

Vederlaget justeres opp for flere materialer, blant annet fiber (kartong, bølgepapp og massivpapp), plast og metall. Nedenfor ser du hvilke emballasjematerialer som får de største vederlagsøkningene fra 2026:

Plastemballasje

• Husholdnings- og serviceemballasje får en dobling av satsen – fra 3,00 til 6,00 kr/kg. Dette gjelder blant annet folie, lette bæreposer og serviceemballasje.
• Plastemballasje for bruk i næring beholder dagens sats på 0,83 kr/kg.

Metallemballasje

• All metallemballasje får en dobling av vederlaget, med unntak av kuvertforpakning.

Fiberbasert emballasje

• Emballasjekartong (vekt over 150 g/m2): økning fra 1,10 til 2,40 kr/kg
• Emballasjekartong med belegg (<5 % plastbelegg): økning fra 3,50 til 5,90 kr/kg
• Bølgepapp og massivpapp til husholdninger: stor økning fra 0,20 til 2,40 kr/kg

Kostnadene for innsamling og gjenvinning av bølgepapp/massivpapp fra husholdningene er vesentlig høyere enn de for næringslivet, noe som gjør det nødvendig med en differensiering av vederlaget. Bølgepapp/massivpapp for bruk i husholdningene får dermed en høyere sats enn for bruk i næringslivet.

Dersom pappen er beregnet for bruk i husholdninger, skal den klassifiseres som sådan selv om den også kan benyttes i næringslivet. Bare bølgepapp/massivpapp som utelukkende benyttes til næringsformål, kan få næringsklassifiseringen.

Hva betyr dette for deg?

Mange virksomheter vil oppleve økte emballasjekostnader fra 2026. Samtidig gir endringene et godt utgangspunkt for å se på emballasjevalg, materialbruk og alternative løsninger som kan redusere både kostnader og miljøavtrykk.

Wittusen & Jensen følger utviklingen tett og sørger for at du får oppdatert og relevant informasjon om nye satser og regelverksendringer. Har du spørsmål om hvordan dette slår ut for din virksomhet, eller ønsker råd om smartere emballasjeløsninger, tar vi gjerne en prat.

Foto: GettyImages, Grønt Punkt Norge