Plast er ikke bare plast
Hver plasttype i plastfamilien har en rekke unike egenskaper. Utforsk ulikhetene og fordelene ved forskjellige typer plast og alternative materialer, og finn ut hva du bør være klar over når du deltar i plastdebatten.
Plast finnes overalt. Den er essensiell for å sikre hygienen i store deler av helsevesenet og innen matsikkerhet, og den finnes i produkter og maskiner i et utall industrier over hele verden.
Plast er det kollektive navnet for en stor gruppe materialer basert på polymerer. Plast er laget av en rekke materialer, hovedsakelig fossile ressurser, inkludert råolje, naturgass, salt, kull og cellulose. Visste du at omtrent 5% av verdens oljeforbruk går til plastproduksjon?
Å produsere gjenvunnet plast gir derfor lavere miljøbelastning enn å produsere nye plastprodukter fra olje. Man sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser, men gjenvunnet plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til sortering, vask, kverning og granulering. For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet erstatter produkter som ellers ville lages av ny plast.
Plasttyper
Ulike plasttyper har forskjellige egenskaper, fordeler og ulemper, særlig når det gjelder sortering og resirkulering. Av ulike typer plastmaterialer snakker vi ofte om fossilbasert eller biobasert plast.
Fossilbasert plast
Laget av ikke-fornybare ressurser, slik som råolje, petroleum eller naturgass.
Biobasert plast
Helt eller delvis laget av fornybare biologiske ressurser, slik som sukkerrør, cellulose eller stivelse.
Bionedbrytbar plast
Kan komposteres under særlige forhold. Denne plasttypen må komposteres i industrielle komposteringsanlegg før den kan nedbrytes.
Kan plastposer være bærekraftige?
Alle materialer krever ressurser og har en påvirkning på miljøet. Når det gjelder plastprodukter, ser mange etter alternative materialer for å dekke sitt behov.
En vanlig misforståelse er at biobasert plast alltid er det mest bærekraftige valget, kanskje fordi navnet indikerer at materialet er mer miljøvennlig enn fossilbasert plast. Slik er det nødvendigvis ikke.
For å gjøre et bærekraftig valg må flere faktorer tas med i betraktningen, inkludert en livssyklusanalyse og bruksmønster. Transport, distribusjon, produksjonsprosess, sortering og resirkulering er alle eksempler på faktorer som må vurderes.
For eksempel har plastposen blitt uglesett den siste tiden. Men i Norge brukes brorparten av plastbæreposene til håndtering av avfall, og få poser havner derfor i naturen. Norge er i verdenstoppen når det gjelder gjenvinning av emballasje, derfor er ikke plastposer et like stort problem for miljøet her som i andre deler av verden. Selve fremstillingen av papirposer og handlenett i tekstil er mer miljøbelastende enn produksjonen av plastposer, derfor er livssyklusen til produktet avgjørende for hvilket materiale man skal velge.
Det aller beste for miljøet er å bruke det du allerede har. Å produsere mindre restavfall er viktig for miljøet, og det kan vi oppnå gjennom å forbruke mindre, sortere mer og ta vare på de tingene vi har.
GODE GJENVINNINGSRUTINER: I Norge har vi gode rutiner for gjenvinning av plast, derfor er ikke plastposer et like stort problem for miljøet her som i andre deler av verden.
Hvordan velge riktig plast?
Hvordan velger du det materialet eller plastproduktet som passer best for deg? Det kommer an på ditt behov, lokale kildesorteringsordninger, resirkulering og generell avfallshåndtering, og på hvilket område du er villig til å kompromisse. Her er noen aspekter å vurdere:
Holdbarhetstid og formål
Hvilke materialer som er rett for deg avhenger av både produksjonsprosess og behov. Serverer du mat som skal spises umiddelbart, eller skal den også transporteres? Pakker du inn mat for nedfrysing eller til et kommersielt kjøkken?
Kildesortering
Har din kommune kildesortering av plast og komposterbart avfall? Hvis det ikke er tilgang til industriell kompostering, kan det hende produkter av eksempelvis PLA ikke er det rette for deg.
Reguleringer
Hvilke lokale og nasjonale bestemmelser finnes? Fremtidige direktiver og reguleringer kan påvirke ditt innkjøpsvalg.
Lokal avhending av plast
Vil din plast ende opp i forbrenningsovnen eller på deponiet? Hvor god er din kommune på kildesortering og resirkulering? Dette er spørsmål som bør vurderes før du velger plastmaterialer, særlig dersom en grønn profil er viktig for deg.
Kildesortering og resirkulering
Plastavfall har med god grunn vært en het potet de senere årene, da feilsortering og feil avhending av plast har svært negativ innvirkning på miljøet.
I tillegg til å kjenne til reguleringer for kildesortering og plastavhending, er også kunnskap om de ulike måtene å kvitte seg med plast på viktig når man diskuterer bærekraftige materialer.
Selv om det finnes reguleringer i hele verden med mål om å redusere bruken av plast og derav plastavfall, er det fortsatt en utfordring å vite hva man skal gjøre med all plasten så snart den er brukt. De foretrukne metodene er å øke resirkuleringsandelen, samt utforske plast produsert av fornybare eller bionedbrytbare materialer.
Alternative materialer, som for eksempel sukkerrørsbagasse, er fornybare, komposterbare og bionedbrytbare, men også disse trenger transport og tilgang til industriell kompostering ved enden av livssyklusen. Dersom produktet ender på deponia eller til forbrenning, er det ikke nødvendigvis bedre enn andre materialer.
Full livssyklustenkning
Full utnyttelse og effekt av en ressurs kan kun oppnås dersom man har et livsløpsperspektiv på produktet. Full ressurseffektivitet kan oppnås ved å ta bevisste bærekraftige og miljøvennlige beslutninger gjennom alle produktets faser.
Se denne videoen fra PlasticsEurope om full livssyklustenkning for å finne ut mer.
Avfallshåndtering
Generelt har vi fire metoder for å kvitte oss med plast:
Deponi
Mange land har sluttet å bruke deponier, og det kommer stadig nye reguleringer for å redusere den miljømessige belastningen fra deponier i fremtiden.
Deponiene er svært uøkonomiske og krever store arealer og mye energi. Dårlig drevne deponier resulterer i at plasten går ut i havet. I tillegg går forurensing ut i nærområdet når plasten løses opp på deponiene.
Siden deponiene ofte er lufttette og frie for oksygen, gir de ikke et optimalt miljø for kompostering eller bionedbryting av materialer. Et bionedbrytbart PLA-produkt vil derfor enten løses opp anaerobt, med metangass som resultat, eller forbli uoppløst på deponiet som andre plasttyper.
Forbrenning
Forbrenning er den mest benyttede metoden for plastavhending i Europa. Når plast brenner er det risiko for farlige utslipp, inkludert karbondioksidustlipp.
Fordelen med forbrenning av plast er at det genererer store mengder varme og energi. Dersom denne kilden plutselig ble borte, ville mange deler av verden ha underskudd på energiressurser. Men effektiv forbrenning krever moderne utstyr.
Sammenlignet med deponier er forbrenning likevel et foretrukket valg for fossilbasert og biobasert plast, siden produktet også her genererer verdi. For bionedbrytbar plast er forbrenning lite gunstig, på grunn av plastens potensiale for å brytes ned biologisk.
Resirkulering
Resirkulering av plast vil si å samle inn og gjenvinne plastavfall for så å reprosessere dette til nye produkter. Ulike plasttyper blir resirkulert på forskjellige måter, enten kjemisk eller mekanisk.
Fordi resirkuleringsregimene i ulike land er forskjellige, kan effektiv resirkulering være både kostbart og energikrevende. I tillegg er ikke all plast resirkulerbar, og forurensning fra plast kan skje i kildesorterings- og resirkuleringsprosessen.
Bionedbryting ved kompostering
Bionedbrytbar plast kan dekomponeres under særlige forhold. Begrepet bionedbrytbart må ikke forveksles med biobasert plast, da denne plasttypen ikke nødvendigvis er bionedbrytbar.
Mange bionedbrytbare produkter er utformet for å være komposterbare, men ofte er kompostering kun mulig dersom det skjer ved nøye overvåket industriell kompostering. Derfor må bionedbrytbar plast sorteres separat.
Sorteringsregimet kan være forskjellig i ulike kommuner. Før man velger bionedbrytbar plast er det derfor viktig å sette seg inn i de lokale forholdene rundt avfallshåndtering, og tilgang til kildesortering og industriell kompostering. Dersom disse mulighetene ikke eksisterer, kan det hende bionedbrytbar plast ikke er det mest bærekraftige valget.
Plastløftet – bedriftenes løfte til planeten
Grønt Punkt Norge har lansert ordningen Plastløftet, et løfte som skal bidra til en mer sirkulær plastøkonomi. Fremtidens plastemballasje er smartere, mer innovativ og bærekraftig. Plastløftet skal hjelpe norske bedrifter til å nå EU sine mål for gjenvinning av plastemballasje, som innebærer 50% av all plast innen 2025 og 55% innen 2030.
Bedrifter som tar Plastløftet forplikter seg til å:
> Øke bruken av resirkulert plast
> Unngå unødvendig bruk av plast
> Designe for gjenvinning
Vi har tatt Plastløftet
Wittusen & Jensen har tatt Plastløftet. Det betyr at vi har satt oss ambisiøse mål for hvor stor andel av egen emballasje som bør være laget av resirkulert plast innen 2025/2030. Vi jobber aktivt med å redusere vår egen bruk av plast, og vi holder oss faglig oppdatert om design for gjenvinning.
Vår kunnskap om emballasje bruker vi også til å hjelpe våre kunder til å gjøre mer bærekraftige valg. Vårt emballasjeteam består av dyktige rådgivere som gir deg emballasjeløsninger som er både kostnadseffektive og bedre for miljøet.
Sammen finner vi ut hvilken plasttype som er mest miljøriktig for ditt produkt, eller om det finnes andre løsninger hvor plast kan unngås. Kanskje transporterer du mye luft og kan kutte ut bobleplasten ved å bytte til en bedre tilpasset emballasje? Eller kanskje det er både mer lønnsomt og mer miljøvennlig å bruke en transportcontainer for å eliminere behovet for strekkfilm under transport?
Snakk med oss om emballasje – da får du bedre råd!
Kilder: Abena, Grønt Punkt Norge