Facebook er ikke lenger en nyhet. Papiravisene eksisterer fortsatt,
til tross for negative spådommer i snart 20 år. Uadressert reklame
er fremdeles viktig for annonsørene, enda mange ikke ønsker å
motta dette.
Hva er egentlig status?
Sosiale medier (Facebook)
At norske bedrifter begynner å etablere seg på Facebook og i andre sosiale
medier er ikke lenger en nyhet. Når vi går inn og ser på faktiske tall, så er det
imidlertid bare 25 % av Norges 500 største bedrifter som har etablert seg på
Facebook. Og av disse har kun 16 av 500 mer enn 10 000 tilhengere.
Til sammenligning hadde 56 % av Fortune 500-bedriftene i november i fjor
etablert seg på Facebook. Det er med utgangspunkt i disse tallene grunn til å
tro at vi vil se flere norske bedrifter på Facebook i året som kommer. Vi kan
også berolige de av dere som ikke har etablert dere på Facebook enda.
Dere er ikke alene.
Norske bedrifter på Facebook målt i ”likes”
Tallene over er hentet fra Metronet´s undersøkelse om bruk av sosiale
medier blant Norges 500 største bedrifter. (Jan. 2011)
Undersøkelsen viser også at rundt 17 % av de samme bedriftene var
tilstede på Twitter.
Vi spurte Jarle Thalberg, mediedirektør i Aegis Media Norge, om annonsørenes
fokus på Facebook.
Thalberg forteller at tilstedeværelse på Facebook har et stort kommersielt
potensial, ettersom nettsamfunnet benyttes av over 2,5 millioner nordmenn.
Han legger også vekt på at det er viktig å ha en klar plan med tilstedeværelsen
i sosiale medier og samtidig ha et apparat klart til å håndtere de utfordringer
som følger med. Kunder blir i større grad enn i andre medier sterkt involvert
med bedriftene på Facebook.
Thalberg forteller at selv om mange har valgt å ikke etablere seg på Facebook
enda, så er interessen for sosiale medier tilstede blant nordmenn og at dette
kommer til syne gjennom fulle frokostseminarer når temaet er sosiale medier.
Trykte medier
DM-en sin død har blitt spådd i snart 20 år, det samme gjelder papiravisene. Likevel
ser det unektelig ut som om både DM og papiraviser lever godt i 2011. Daglig
leder i Nordma, Therese Fevang, forteller at DM, både adressert og uadressert,
fortsatt fungerer som døråpner inn mot husstandene. Hun forteller også at
det er en trend blant mange bedrifter å legge større ressurser i kundemagasiner
enn tidligere, og at mange opplever at kundemagasiner gir god oppmerksomhet
og har lang levetid.
Fakta om DM
- 640 000 nordmenn
har reservert seg mot
Dm 2011.
- Vi mottar 100 kg Dm pr
husstand pr år i Norge. |
Jarle Thalberg forteller at DM gir spesielt god effekt mot familiesegmentet, da
dette er travle mennesker som ser mindre på tv og bruker mindre tid på andre medier.
Thalberg mener også at trykte medier har gjort en god jobb når det gjelder å utvikle
nye løsninger og muligheter som gir god effekt for annonsørene.
Til tross for at vi bruker mindre tid på enkelte trykte medier, så gir de fortsatt god
effekt for annonsørene.
Samspillet mellom trykte og digitale medier
En ting vi har sett mer av i det siste, er trykte medier i samspill med digitale
løsninger. QR-koder som vi har skrevet om før, ser vi i større grad bli brukt
på printløsninger som DM, annonser, magasiner og selvfølgelig visittkort.
Dette bidrar til å gi en trykksak ny verdi, og det bidrar til økt stoppeffekt
og interesse blant mottakerne. Therese Fevang i Nordma synes QR-koder er
en morsom nyvinning, men at det gjenstår å se om den har livets rett. Det
er viktig at relevansen i en QR-kode er så god at brukerne opprettholder
interessen over tid. Fevang avslutter med at bruken av QR-koder fortsatt er ganske
liten, og at det skal bli spennende å følge utviklingen utover i 2011.
En annen trend vi ser er det å benytte trykte utsendelser som skal lede inn til nett.
Denne typen løsninger brukes ofte i de tilfeller hvor man skal nå ut til en spesifikk
målgruppe, som man ikke har nødvendige data på som e-postadresser og
telefonnummer. Da fungerer DM som døråpner og som agn for å skape en
bevegelse. Når mottakeren har beveget seg inn på nett, kan man samle inn
data og foreta ønsket aktivitet.
Basert på våre egne kunders handlemønstre og det vi kan lese ut av markedet,
ser vi at trykksaken lever i beste velgående. Vi ser imidlertid at samspillet mellom
trykte og digitale medier blir tettere, noe vi også tror er nødvendig. Vi ser at det
stilles større krav til leverandørene i forhold til det å forstå kundens behov og
ikke minst, kundens målgruppe og dennes bevegelsesmønstre. Og ja, hvis du lurte,
det ligger et kjempepotensiale ved riktig bruk av sosiale medier, uansett hvilken
bransje du jobber i.
Vil du vite mer?
Kontakt: Sturla Lang
Telefon: 93 20 14 00
e-post: sturla.lang@wj.no |
